Onsdag 21. september hadde Sør-Odal slekts- og historielag temakveld i Sør-Odal rådhus. Thorbjørn Johan Sander holdt et veldig interessant foredrag som han hadde kalt

”I slekt med halve Odalen. På jakt etter en stamfar.” Eva-Signe Falkenberg deltok som stemmetolk. Han er døv, men bruker ikke døvespråk, men et eget system der han bruker tale med støtte av tegn. Tolken gjentar med stemme. Falkenberg er godkjent av NAV som stemmetolk. Hun er også professor ved Institutt for spesialpedagogikk ved UiO.

Thorbjørn Johan startet med å dele et dikt med oss skrevet av Bengt-Erik Hedin.

Thorbjørn Johan har følt at det er forvirring om hvem han er og han har selv vært mye på jakt etter røtter og slekt.

Vi fikk se et bilde der han som 5-åring sto foran låven på Sander. Han var odelsgutt og ble alltid kalt Butt. Utedoen på Sander er omtalt i boka hans ”Vi som ikke hørte flyalarmen”. Det har vært en diskusjon mellom søskena om det var 2 eller 3 hull på utedoen. Thorbjørn mener det var 3 og sa at hvis det er feil er det eventuelt den eneste feilen i boka hans. Da skjønte jeg at han jobber grundig! Videre fortalte han om ei ku som ble drept i fjøset på Sander; gården var midt i skuddlinja mellom tyskerne og de som lå i forsvar oppe ved stasjonen.

Da han begynte på Sander skole, hadde han hele livet vært Butt. Han syns det var vanskelig å si navnet sitt ved skolestart. Det føltes nesten som å oppgi falsk navn da han måtte si døpenavnet sitt.

Som 10-åring kom han til døveskole i Oslo. Her var han Thorbjørn, ikke Butt. Butt var han bare på Sander.

For 25 år siden tok han i bruk begge fornavna, Thorbjørn Johan. En tremenning hadde spurt seg for om denne personen kunne være en slektning og fikk til svar: ”Det er jo Butt!”

Han fortalte også en annen episode om navneforvirring: En svigersønn som er drosjeeier i Bergen, fikk en bestilling fra Elisabet Sander. De kom i prat og hennes far var fra Sander, og der hadde hun ofte vært, men sjåførens svigerfar Thorbjørn Johan Sander kjente hun ikke. Til slutt ble det oppklart: ”Å, du mener Butt!”

Under krigen gikk han på døveskole i Oslo og han ble konfirmert i 1944. På denne tida var han på Sander kun i feriene. Siste krigsåret tilbrakte han hjemme på Sander. Han opplevde der at faren ble arrestert natt til 6. april 1945.

Senere gikk Thorbjørn Johan på yrkesskole i Bergen for å bli møbelsnekker. Etter ett år der fikk han tilbud om å bli typograf, og takket ja til det tilbudet. Han har forsørget seg selv fra han var 18 år på tross av sitt store handikap som døv.

En tante, Karen Petronelle Gjelsnes, ble intervjuet i Sør-Odals bygdebok, bind 4. Her fortalte hun om et omstreifende sirkus som besøkte Sander samtidig som hun fikk en ny bror (Thorbjørn Johans far). Sirkusets store kjendis var Appelsin-Herman. Da Thorbjørn Johan mye senere sjekket fakta om denne Appelsin-Herman, viste det seg at han døde i Russland 7 år før dette skulle ha skjedd. Thorbjørn Johan ble skeptisk til bygdebøker! Stoler dere på litteraturen? Selv er han hyppig på besøk i arkiver rundt om i landet. Han har tilbrakt flere hundre dager i statsarkivene.

Hvordan finner man ut hvem som er familiens stamfar? Ordet stamfar kommer av en stamme som slekta (grenene) kommer fra. En stamfar er den første mannen en har opplysninger om i en slekt. Før nevnte Karen Petronelle hevdet at Abraham Olsen Moss var slektens stamfar. Thorbjørn Johan fant da slektslinjen fra denne og fram til ham selv:

Abraham Olsen Moss født var 1750 og ble eier av Krogsrud, Galterud. Han giftet seg med Petronelle Agnethe von Rummelhoff og fra disse gikk linjen videre:

Holger Christopher Moss født 1784

Petronelle Holgersdatter Moss født 1812 gift med Tosten Jensen Sander (1807-1900).

Tosten Tostensen Sander (1843-1927)

Thorbjørn Tostensen Sander (1899-1978)

Thorbjørn Johan Sander født 1928

Ved å følge Rummelhoff-linjen bakover blir Thorbjørn Johan 34. generasjon etter Harald Hårfagre, men dette er han selv i tvil om kan stemme selv om generasjon etter generasjon er oppgitt i Ivar Rummelhoffs bok ”Slekt følger slekt”.

Hvem var så denne stamfaren, Abraham Olsen Moss? Det fantes kun en Abraham i Sør-Odal og han var sønn av klokker Jens Haferbjerg på Snekkermoen. Men far til Abraham måtte hete Ole (ikke Jens)! Anton Moss på Sundby lette også etter Abraham, men begge måtte gi opp. Magne Aurom hadde nevnt at han kunne være kommet fra Danmark. Han var konfirmert i Strøm kirke, men ikke døpt i Sør-Odal og ingen foreldre var oppgitt.

Thorbjørn Johan fant Rummelhoff-grena av slekta interessant. Han skrev en artikkel i Solør- Odal om Rummelhoff-slekten i Sør-Ødal. Heftet hadde Rummelhoffs slektsvåpen på framsiden. Navnet Petronelle har blitt mye brukt i slekta. Det har vært en Petronelle nesten i hver søskenflokk. I alt 14 kvinner har navnet Petronelle i slektsboka til Thorbjørn Johan. Han har selv et barnebarn som heter Petronelle i Bergen, hun er den eneste med det navnet i dag. Han syns det er morsomt med navneskikker.

Thorbjørn Johan var heller ikke fornøyd med å være bare 6. generasjon.

I bygdeboka fulgte han mannslinjen fra sin far og fant etter hvert at han var 8. generasjon etter Torbjørn Jensen Oppi (1680-1734). Han sendte ut en etterlysning i Solør-Odal om hvor denne mannen på Oppi ved Odals Værk kom fra. Birger Kirkeby antydet i bygdeboka at han kunne være sønn av Jens Haferbjerg og at hans kone Mette Nilsdatter kunne være født Bonsach. Dette var Kirkebys gjetninger. Jens Haugård, oppvokst på Skarnes, poststyrer på Roverud, fant navnet Torbjørn Jensen Oppi i en skifteprotokoll fra Øvre Romerike. Nå kunne de finne ham i bygdeboka for Ullensaker og Thorbjørn Johan kom 3 generasjoner til bakover. Han hadde fått en ny stamfar! Han kom fra Lille Borgen i Ullensaker. Det var morsomt at han het Torbjørn! Med denne som stamfar, ble det følgende generasjoner:

Torbjørn Borgen (ca 1590-1640)

Ole Torbjørnsen Borgen (1615-1706)

Jens Olsen Borgen (1652-1716)

Torbjørn Jensen Borgen /Oppi (1680-1734)

Jens Torbjørnsen Oppi (1719-1793)

Torbjørn Jensen Oppi (1746-1802)

Jens Torbjørnsen Oppi/Sander (1784-1865)

Tosten Jensen Sander (1807-1900)

Tosten Tostensen Sander (1843-1927)

Thorbjøern Tostensen Sander (1899-1978)

Thorbjørn Johan Sander født 1928

Alle hadde vært bønder unntatt foredragsholderen.

Ved registrering av etterkommere av Torbjørn Borgen som 1. generasjon fløt slekta utover. Det ble for mange å holde styr på og han ga opp dette prosjektet. Gjorde nytt forsøk med å registrere alle etterkommere etter Torbjørn Jensen Oppi (4. generasjon). Dette ble også for mange og alt fløt utover på nytt! Hoppet til 8. generasjon og registrerte alle etterkommerne etter Tosten Jensen Sander og Petronelle Holgersdatter Moss. Dette har blitt til en slektsbok som per i dag er på 301 sider. Hadde han gått 1 generasjon til bakover, ville boka blitt 5 ganger større, kanskje på 1500 sider. Tosten og Petronelle i generasjon 8 fikk 11 barn, og 10 av dem igjen fikk barn. Disse 10 har gitt navn til hver sin gren i boka:

Mari-grenen (Sanderlien, Sander) gården er ikke i slekten nå.

Olea-grenen (Diesen, Disenå) eier i dag: Erik Mobrenna, i slekten.

Holger-grenen (Sander) eier i dag: Espen Venstad, i slekten.

Petronelle-grenen (til Oslo)

Tosten-grenen (Sander) eier i dag: Harry Sander (Thorbjørn Johan er herfra)

Karoline-grenen (Folmo, Årnes) eier i dag Lars Folmo, i slekten.

Anette-grenen (Hernæs, Sander) eier i dag, Tore Leira, i slekten.

Ole-Sigvart-grenen (Hansstuen, Sander) eier i dag: Eskevik, hans kone i slekten.

Edvard-grenen (Hernæs, Sander) eier i dag Finn Hernæs, i slekten.

Petter-grenen (Bekkholt, Slåstad) eier i dag Steinar Bekkholt, i slekten.

Thorbjørn Johan sjekket systemene i en del slektsbøker og fant ingen som han ønsket å bruke da han skulle skrive slektsbok. Han laget sitt eget system med bilde av gårdene til de 10 grenene og navn på grenen, opplysninger om etterkommere, hvordan de fikk gården og kjøpesum.

Ole-Sigvart-grenen er utdødd i Norge, men i USA og Canada fins det mange etterkommere av denne grenen. Sander ble til Sanders i Canada, men ikke i USA.

Dette var mye om farssiden, men Thorbjørn Johan har jo også en morsside. Til sammen gjør dette at han er overbevist om at han er i slekt med halve Odalen. Mormor var født Øktner. Foreløpig stamfar her er Hans Jørgensen Krybelsrud gift 1721 med Ingrid Kristoffersdatter Øktner. Mormor var søskenbarn til kunstnerbrødrene Jørgen og Gulbrand Sætern. Selv føler Thorbjørn Johan seg mislykket som dikter og syns det er pinlig å se hva han har laget. Mormor og morfar drev J. Engebretsens Bakeri og Konditori og Kajo Thonander, lærer på Disenå, er hans fetter.

Thorbjørn Johan kom inn på hensikten med å kjenne sine røtter. Han mener det er viktig å kjenne sine røtter for å vite hvem en er. I slektsbrev opplyser han om neste halvårs jubilanter samt forrige halvårs fødsler, dødsfall og giftemål i slekta. Fra en 81 år gammel tremenning har han fått denne tilbakemelding: ”Uten slektsbrevene dine hadde jeg knapt visst hvem jeg er.”

Tilhørighet til et slektsfellesskap er viktig. Blod er tykkere enn vann, heter det. Han jobber for å bedre forholdene innen familie/slekt. Det fins også uttrykk som ”Slekt er pyton” og ”Frende er frende verst”. Han syns det er spesielt hyggelig å treffe ungdommene i slekta. Han innprenter foreldre om at de må være gode forbilder. Mange i slekta har gjort det bra og vært gode forbilder. De unge må få se at det er ikke noe handikap å tilhøre vår slekt, sa han. Han ønsket selv å gå i farens fotspor, men da han mistet hørselen syntes han det ble umulig å bli bonde.

Thorbjørn Johan sa i starten av foredraget at ”I slekt med halve Odalen” er en påstand, og etter å ha hørt foredraget er jeg sikker på at det stemmer!

Etter foredraget ble det servert kaffe og kaker.  Nesten 40 personer møtte opp på temakvelden i rådhuset. Praten gikk livlig ved kaffebordene og folk så ut til å kose seg.

Referent/sekretær Aud Sættem Johnsen

Eva-SIgne Falkenberg og Thorbjørn Johan Sander