Frammøte var satt til kl. 10.00 nedenfor Aulisætra, der gamlevegen til sætra tar av fra dagens Aulisæterveg. 14 stk. møtte fram og turen startet med Geir Sander som turleder og Rolf Ihler som kjentmann.

Første stopp var etter vel 150 meter, ved Leirudsvangen. Opprinnelig var Leirudsvangen en del av Aulisætervangen. Sætra var i drift fra ca. 1790 til ca. 1935 og var sæter for Leirud. Den skal også ha vært hemsæter for Nordre Jersås. Fra 1860 til ca. 1920 var det fastboende her, og etter det var det sætring igjen. Her er synlige rester etter grunnmur størhus og et hus som var bygd inntil, samt et større hus. Her er synlige rydningsrøyser.

Neste stopp var Aulisætra. Det er ingen opplysninger om når sætring tok til her, men trolig var det på 1600 tallet. Nord-Auli sætrert her til ca. 1790. Stedet ble da husmannsplass under Nord-Auli, og var det til 1903 da femte generasjon av husmennene, Karl Edvard Sørensen Aulisætra kjøpte stedet. Han solgte etter ei tid til Helge Aas Duroll fra Eidsvoll, som bodde her noe år med familien og solgte så til Finn Brynjulvsrud.

Under husmannstida ble det bygd nytt våningshus, fjøs og låve som står i dag. De gamle sæterbygningene ble sjølsagt borte. Men det er ennå såvidt synlige ruiner ovenfor nåværende bebyggelse.

Oppstad I.L. leide Aulisætra i 1960-1980 åra til skihytte.

Fra Aulisætra gikk turen videre vestover etter en lite brukt sætersti på nordsia av Ellingkjølen til Kjøldalskoia, en strekning på snaut 2 km. Dette stedet har ikke vært sæter, men vanlig skogskoie, med uthus. Rolf Ihler og Rolf Gjersås orienterte og fortalte historier.

Videre gikk turen etter dårlig sti sørover vel 1,5 km til Nysætra. På veien dit ble det også observert elg. Vel framme i Nysætra, og passe sultne og tørste, var det nå godt med en rast. Her ble det også servert mange historier og bl.a. referert ei regle fra Oppstad.

Dette var sætra til Trosvika, og eies fortsatt av Trosvika 93/2. Det er nevnt at sætra også ble brukt av Sør-Auli og mulig et bruk til. Her har vært tre vanger på til sammen 30 da. Det er synlig mer eller mindre tydlige rester etter 3 hus og flere små rydningsrøyser. Rolf Ihler viste fram foto fra 1922 og flere tidsepoker fra til 2002 som viste forfallet i perioden. Sætringa her startet en gang på 1700 tallet og varte til 1923.

Passe uthvilte forsatte turen videre sørøstover over Stupvegen og til Brannvollsætra. Dette var ei sæter som ble brukt av plassen Brannvoll u. Finnberget fra uti 1700 tallet og avsluttet før 1914. her var tydlige rester etter grunnmur størhus og svake rester etter ei tomt til.

Så gikk turen videre på grusveg og sti ca 6-700 meter, sørover til Lurhøkvangen. Dette har vært den gamle sætra til Sø-Skjulstad. Sætra er brukt av Nord-Skjulstad, Sø-Skjulstad og Ringnes, tatt i bruk ca. 1700 og avsluttet ca. 1850. Her var svake rester etter tomta av størhuset og svake rester etter tomt av fjøs ca 35 meter sørvest for der størhuset stod.

Nå forsatte turen videre nordvestover til Hagasætra. Denne ble brukt av Aulihagan fra ca. 1800 til ca. 1900. Her kunne sees svake rester etter grunnmur størhus.

Herfra gikk turen mot nord langs Stupvegen til ca. 5-600 meter før Aulisætra. Her stoppet vi ved Nord-Aulivange. Dette har vært ei sæter som ble brukt av Nord_auli fra ca. 1790, da det ble fastboende i Aulisætra, og til ca. 1830. Under mose og gras lå en del steiner som har vært noe av ei hustomt.

Det var tid for å asvlutte turen her da det ikke var flere stoppepunkter den siste kilometeren til startpunktet. Geir takket for en hyggelig tur og takket spesielt Rolf Ihler som hadde geleidet oss gjennom turen og for hans historier.

Mange var sikkert slitne nå. Kanskje var turen lang nok? - bortmot 5 timer.